rusk på øyet

rytmen av min egen puls, slår ikke i takt med hjertet.
hodet mitt er fullt av tanker, men tankene mine er et helt annet sted.
jeg er akurat her, men jeg skulle ønske jeg var borte.
Ikke borte vekk, bare et HELT annet sted.
jeg kan prate, men jeg sier ikke mye.
det finnes utfordringer, men jeg tar ikke mange av dem.
jeg har ikke mye til imunforsvar,
rusk på øyet, kan være uutholdelig.
å bomme på gitargrepet,
å glemme en dansebevegelse,
vil følge etter meg i minst halvannet år.
jeg legger de små tingene i en sekk,
der samler de seg til de blir mange.
de store tingene jeg ikke har, får ikke plass.
så derfor går jeg rundt med en sekk,
som til tider hindrer meg
i å se hva som ligger forran,
og hvem.