peacefull coast

forgive my words when i lie
return my voice when i speak
i have no other but me
to shave my head till I bleed
you're not suppost to follow
this taste you don't have to swallow

just comfort me and believe
the changes in me are real
the scars on my head,
they wish i was dead
but i won't recive
whatever they'll give

come closer to see
the stillness in me
pouring out rain
to wash out the pain
this is not human
i'm floating on leaves

forget my words if i lie
forgive my world when you cry
i will be fine
but it will take time
the master of creation
don't find me as an ecseption

don't let them trolls controll
leave it to God who knows
what's inside, and all that shows
what's burdens and what's bones
from the sceletton you feared the most
He'll find you a peacefull coast

på bakkenivå

Til siden som et måkt løv. Som en frosk som ble tråkket på i veldig ung alder. " Alt for mange tunge ting , altfor mange floker." Ikke akkurat verdagskost at maten er varm. Anonyme verden. Jeg kan ikke krysse en bro aleine. Brødrene mine har forlengst spist sin frokost, klar for en ny dag, fordi de ble født før meg? Er dette bare en del av utviklingen? Jeg tygger av meg armen, og mater de som fryser før jeg føler jeg har krysset en grense. Jeg er min egen skulder, men jeg er nok for svak til å bære det som er mer enn nok for to eller fler. Skyldig ærlighet. Jeg takker ja til befrielsen, men noen ganger tråkker det på meg, det som juger og sier den er altfor godt gjemt. Det trokker på meg. Det trokker på meg. Du er større, kom jeg på da du sto der med åpne armer uten at jeg hadde gjort noe som helst. Det jeg burde visst bedre er enklere enn det jeg allerede vet. Jeg fryser som en naken struts noen ganger. Men hvis livet er en dans på roser uten torner, ville vi aldri blitt robusste. Lette som fjer og vi vil glemme hvor vi har plassert beina. Som et flak fra en frossen kreps, smelter vi før sola våkner. Tenk så godt å ha en venn som kan pakke deg inn mellom to kjøleelementer. Takk for at du ikke er langt unna når jeg ikke vet hvordan jeg skal puste. Jeg kaster opp, fordi du sa jeg ville føle meg bedre etterpå.

Til siden som et stk måkt løv, putter du meg i din trillebår før det er forseint, selvom jeg har ligget på bakken lenge. Før tiden løper ut, løper du inn å gir meg styrke. En stein blir født, men en blomst kan trenge gjennom, selvom alt befinner seg på bakken. Strø ikke sukker på fortiden hvis den ikke var søt, fordøm ikke fremtiden før den banker på døra.Ikke forkast den før den er født. Du vil bli en blomst, fordi du allerede er en.

Dum katt med skummel fortid.

åi! klokken har betikket seg way past oppvåknings momentet. Mamma er i dannmark og pappa vasker utedoer. Ajajaj. Jeg er aleine med rar bomulls pus som ikke vet forskjell på en trompet og en stemors blomst.Tisse må jeg åsså. Tok altfor mye vann til tåfis pillene mine i gårkveld .ajajaj. Thomas har sikkert trent opp spyttekjertlene sine fordi jeg sitter på første rad. Men å for en skuffelse han møter denne dagen hvor favoritt sjetteklasse eleven ikke er der. ajajaj.
Det jeg prøver å si er at jeg ikke gadd å dra på the holy skuuul i dag. Vil heller være hjemme med halvdø bommullskatt og gullfisken til sophiii som likner på Angelina Jolie. Rare katten som heter Sushi. Hun mjauer ikke da. Men hun fiser og lager skrapelyder med halsen. Blind på det ene øyet, underbitt , ingen tenner og uttafor hengeleppe. Hun protesterer ikke hvis du putter henne inn i tørketrommelen på en halv time. Nei sushi er ikke sur.
Men åå! sophhiii! du er så veldig inni hjertet mitt for tia! Fisken din er halvhel død og flyter opp til overflaten. Men jeg er utdannet nok til å få livi'n! Et stk fluebarn og den kom seg på bena... som den ikke har. Men den lever! thanks too babyfly fly!

engangsgrill

en begynnelse på noe jeg ikke kan starte. Kanskje? Fordi noen andre har gjort det før meg. Så unik var jeg,alle andre tenkte samme tanken. Herre mitt buskekratt så fargerik man må være for ikke forsvinne. Ja de vet hvem broren din er, og de har sett tanta di et par ganger på "Bunn pris". Men det var ikke fler engangs griller på en dag som søndag. Før i tiden, før tiden. Det er da man skulle vært der. Det var da jeg burde ha sydd sammen lappe teppet som ikke henger på det gamle rommet til pappa, fordi det ble rivd i stykker før det ble til. Men uten det får jeg ikke sove. Fordi begynnelsen aldri ble starten på det som skulle snu alt på hodet, til det gode bedre. Noen ganger lyser det i enden av tunnelen. Noen ganger lyser det i hele tunnellen. Det er godt. For da kan jeg danse med den brekte tåa, spille på den ustemte strengen uten at sikkerhetsnålen som holder nummerskiltet på plass, har noe å si. Fordi det er åpent. Noen ganger er alt bra. Sånn som det burde være. Sånn som det er meningen at det skal være. Et lite øyeblikk som jeg nå i det siste har lagt et sted jeg vet det ikke vil forsvinne. Sånn at jeg kan ta det fram når svingene er dårlig merket og bakken er lang og bratt og kanskje peker nedover. Så kort og stille-noen ganger. Men hælle dussen så godt jeg sov den ene natta.